Inger Ellen Nicolaisen vokste opp på landsbygda i Nord-Norge i et såkalt dysfunksjonelt hjem. Hennes mor var utearbeidende og hennes far var alkoholiker, noe som gjorde at hun tidlig måtte ta ansvar for seg selv og sine brødre. På konfirmasjonsdagen var hun blitt gravid med Linda, og som altfor ung alenemor har hun selv kjent på kroppen angsten og uroen for hvordan hun skulle få endene til å møtes, og da hun som 24 åring startet sin aller første frisørsalong var en milepæl nådd.
Imidlertid skulle ikke Inger Ellens reise stoppe der. Hennes målbevissthet, drivkraft og dedikasjon til å skape sin egen virkelighet førte til at hun i år 2000 åpnet frisørsalong nr. femti, og som en av få kvinnelige ledere i Norge gikk hun foran og brøytet vei for generasjonene som kom bak henne. Inger ble tildelt flere priser for sitt lederskap, blant annet «Kunsten å lede», «Årets forretningskvinne» og «Årets Entrepreneur of the year». I 2005 ledet hun tv-programmet «Kandidaten» på TV Norge, skrev boken «Drivkraft» og i 2017 laget TV2 Dokumentar «Løvetannmillionæren» basert på boken «Det skulle ikke vært mulig» som viser hennes liv og virke, fra ung mor til suksessrik forretningskvinne.
Inger Ellens hjerte har alltid banket sterkt for de svakeste, spesielt for barn. En forsendelse av sjampoflasker til Litauen i 1995 var et viktig øyeblikk i hennes liv. Hun fikk tilsendt fotografier av barn som lå på trange rom med sjampoflaskene til kinnet, som om de var teddybjørner. Dette rørte den unge forretningskvinnen dypt, og sammen med sin eldste datter Linda satte hun resolutt kursen mot barnehjemmet i Litauen. Det første møtet ble til mange, og Inger Ellen besøkte barnehjemmet Globos Namai hvert år, gjennom to årtider. I tillegg til å bidra med penger, klær, mat og sårt tiltrengt utstyr arrangerte hun utflukter, aktiviteter, engelskundervisning og samlinger for barna under hvert besøk. Hennes medarbeidere ble også sterkt engasjert i arbeidet, og hver november var hovedkontoret fylt av paller med klær og leker som ble pakket og sendt til barna på barnehjemmet. På sommeren kom små grupper av barna på sommerleir til Norge, og bodde hos Inger Ellen.
Inger Ellens sterke ønske om å bidra til flere gjorde at hun på sin fødelsesdag, 15. november i 2000 startet den private stiftelsen «A hand to children». Målet til stiftelsen er å gi foreldreløse og forlatte barn et bedre liv, og et håp for fremtiden.
Inger Ellen har tre biologiske barn, men det er hele fjorten barn som kaller henne mamma. Hennes ønske om å hjelpe foreldreløse barn i nød har de siste tjue årene ført til at elleve barn har kommet til storfamilien, alle fra barnehjemmet Globos Namai i Litauen.
Det er trygt å si at det på julemiddager og høytider er mye aktivitet hos Inger Ellen som blir boende i hjembygda Misvær, i Nord-Norge. Nå kommer det også barnebarn til familien, fem i tallet så langt, og Inger Ellen lengter etter det neste.
Inger Ellens fikk et dikt av bestyrerinnen på barnehjemmet på sitt første besøk som har vært fundamentet i hennes arbeid for barn, både på privat initiativ og gjennom stiftelsen A hand to children;
J. Paskauskiene
Ditt bidrag er med på å gjøre en forskjell i barnas liv. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.
